Miljø og økonomi, hånd i hånd!

– De fleste norske bedrifter sløser med energi og penger. Spesielt i næringsbygg er det mulig å spare enorme summer med enkle tiltak. Dette ifølge bransjeprosjektet El-løftet, som ønsker å øke fokuset på energieffektivisering av næringsbygg. Som eksempler benyttes tomme møterom, store fellesarealer, lys og ventilasjon som står på konstant. Store deler av norske bedrifters kontorlokaler er som regel ikke i bruk hele dagen.

Som rådgiver blir jeg ofte overrasket over at ledelsen, som først og fremt har et ansvar for å få bedriften til å gå rundt økonomisk, ikke ser at miljøtiltak, som regel, er god bedriftsøkonomi. Et opplagt eksempel er jo det El-løftet fokuserer på, nemlig energieffektivisering. Det er anslått at de fleste virksomhetene kan redusere energiforbruket med mellom 10 og 20 prosent uten at det utløser investeringer. Når virksomheten skal miljøsertifiseres «tvinges» ledelsen til å innføre tiltak, men hvorfor ikke tidligere? Den grønneste kilowatten er den som ikke brukes, sies det, men den er jo også den mest lønnsomme!

Jeg kan fortsette med andre miljøtemaer: Kildesortering er et godt miljøtiltak, men det er også lønnsomt. Restavfallet er dyrt å bli kvitt. Ved å sortere avfallet i flere rene fraksjoner vil avfallskostnadene gå ned. PCer er blant verstingene å gjenvinne og ved å forlenge levetiden utsettes energiforbruk og mannekraft som må til i forbindelse med demontering og gjenvinning. Men kostnadene blir jo også lavere.

Mindre papir «inn» betyr lavere kostnader «ut», men gir også mindre avfall. Digital dokumenthåndtering er effektiv og reduser timeforbruket, og er altså lønnsomt, men reduserer også papir- og avfallsforbruket.

Transport også: Selv om flyreiser ikke koster på langt nær det de gjorde tidligere, utgjør de en kostnad og utløser også andre kostnader; tapt arbeidstid i form av venting og uproduktiv reisetid, reiseregninger og diett etc. Videokonferanseutstyr koster noe, jada, men er ofte spart inn i løpet av kort tid, kanskje noen måneder?

El-løftet benytter Solar, én av Norges største grossister av el-materiell, som eksempel: Med blant annet tiltak for ventilasjon og varmeanlegg, og hurtigporter på lageret for å redusere kald luft på vinterstid, har de redusert energiforbruket drastisk. Resultatet er at de nå vil spare 400 000 kroner i året. For å få 400 000 kroner ekstra på bunnlinjen, måtte Solar ha omsatt for
16 millioner kroner mer for å sitte igjen med samme gevinst!

Har norske bedrifter virkelig råd til ikke å gjøre dette?